Programmering uten PC: hva betyr det for 1P og 2P?

Programmering i 1P og 2P

Ingen av kompetansemålene i 1P eller 2P nevner programmering. Programmering står likevel i læreplanen for begge fagene. Den er en av de digitale ferdighetene, sammen med graftegner, regneark og CAS, og læreplanen regner algoritmisk tenkning som en del av problemløsingen. Udir skriver selv at programmering og algoritmisk tankegang er del av læreplanen i matematikkfagene.

Programmering er et verktøy i 1P og 2P, ikke et eget tema. Derfor dukker kode opp på eksamen som en innpakning rundt noe annet: sparepenger som vokser med en vekstfaktor, et utslipp som skal ned med en fast prosent hvert år, et gjennomsnitt eller et likningssystem. Mange av oppgavene handler vel så mye om vekstfaktoren som om koden.

Kodeoppgavene har allerede vært papiroppgaver

I alle 1P- og 2P-settene fra 2022 til 2026 er det minst én oppgave med programmering. I de fleste settene fra 2024 og utover står den på del 1, der du bare har skrivesaker og linjal. Der har du lest koden og svart med penn.

Spørsmålene går igjen fra sett til sett:

• Gi en praktisk tolkning av en linje i koden.
• Hva ønsker personen å finne ut med programmet?
• Hva forteller verdiene som skrives ut? Ofte står utskriften allerede i oppgaven.
• Lag en oversikt over hvilke tall som skrives ut når programmet kjøres.
• Hvilke endringer må gjøres i programmet for å løse et nytt problem?

Ingen av disse krever en maskin. De krever at du kan følge koden linje for linje og forklare hva tallene betyr. Et eksempel med full sporing finner du i løsningsforslaget til 1P høsten 2025, del 1 oppgave 7.

I settene fra 2024 og utover har kodeoppgavene bare bedt deg lese, tolke eller endre et program, aldri skrive et nytt fra bunnen. Det er en observasjon om eksamenene som har vært, ikke en spådom om 2027.

Det som blir vanskelig uten PC

I dag kan du skrive og kjøre et program på PC-en på del 2. Eksamensveiledningen ber deg da legge ved skjermbilde av både koden og resultatet av kjøringen. Fra våren 2027 går ikke det lenger.

I noen av settene fra 2022 og 2023 ba del 2 deg lage eller endre et program og bruke det til å finne svaret, for eksempel hvor mange måneder det tar å betale ned et lån. Å skrive koden går fint på papir. Svaret får du bare ved å kjøre programmet, eller ved å regne deg gjennom hver eneste runde selv.

Hvordan Udir løser dette i 1P og 2P, vet vi ikke. Udir skriver at de har «en løpende vurdering på hvordan vi formulerer oppgaver med programmering som løsningsstrategi». Den eneste konkrete endringen de nevner om programmering, gjelder R1 og S1: fra våren 2027 kan det spørres etter å skrive programmer i de to fagene. 1P og 2P er ikke nevnt.

Går du 10. trinn

På ungdomstrinnet er programmering med i kompetansemålene, og i læreplanen som gjelder fra høsten 2026, står det at du etter 10. trinn skal kunne lese og forklare programkode i Python. Udirs endring for 2027 står under eksamen på videregående, og eksamen på 10. trinn er ikke nevnt. Metoden under er like nyttig for deg.

Slik øver du på å lese kode uten PC

Uten maskin må du kjøre koden selv, på papir. Metoden er en sporingstabell: én kolonne for hver variabel og én rad for hver runde i løkka.

1. Skriv startverdiene i første rad.
2. Sjekk betingelsen før hver runde, og skriv ned svaret.
3. Gjør linjene i løkka i rekkefølge, og skriv de nye verdiene i neste rad.
4. Når betingelsen ikke lenger stemmer, stopper løkka. Da kjøres linjene etter den.

Et eksempel

Programmet under regner på et antall som starter på 3 og dobles hver time.

antall = 3
timer = 0
while antall < 100:
    antall = antall * 2
    timer = timer + 1
print(timer)
print(antall)

Legg merke til runde 6. Antallet er 96, som fortsatt er under 100, så løkka går én runde til. Først når antallet er 192, stemmer ikke betingelsen lenger, og løkka stopper. Programmet skriver ut 6 og 192: etter 6 timer har antallet for første gang nådd 100 eller mer, og da er det 192. Du kan kontrollere med vekstfaktor: 3 · 2⁶ = 192.

Det du trenger å kunne lese i Python

Kodeoppgavene i 1P og 2P er skrevet i Python, og du trenger bare en liten del av språket.

• while antall < 100: gjentar linjene med innrykk under så lenge betingelsen stemmer. Betingelsen sjekkes før hver runde. En print uten innrykk etter løkka kjøres én gang, når løkka er ferdig.
• for x in range(1, 5): går gjennom x = 1, 2, 3 og 4. Det siste tallet er ikke med.
• antall = antall * 2 er ikke en likning. Den betyr: ta verdien antall har nå, gang med 2, og la det være den nye verdien.
• == spør om to ting er like, for eksempel if f(x) == g(x):.
• ** betyr opphøyd i. 0.975 ** x er 0,975 opphøyd i x.
• def f(x): med return under lager en funksjon, slik du skriver f(x) = … i matematikken.
• Desimaltall skrives med punktum. 1.058 betyr 1,058.
• Tekst etter # er en kommentar til leseren og gjør ingenting når programmet kjøres.

Når du skal skrive eller endre kode for hånd

• Skriv hele linjen slik den skal se ut, ikke bare den delen som endres. Har koden linjenumre, si hvilken linje du endrer.
• Vær tydelig med innrykket. Det er innrykket som avgjør hva som hører til løkka, og det er lett å viske det ut i håndskrift.
• Spor koden du har skrevet, i en eller to runder. Uten PC er det den eneste kontrollen du har på at den gjør det du vil.

Resten av del 2 uten PC handler om regning. Det finner du på siden om del 2 for hånd.

Hva eksempeloppgavene kan vise

Flere guider om eksamen 2027

• Er kalkulatoren din lov? Åtte ting du kan sjekke selv, og hvorfor du bør vente med å kjøpe
• Kalkulatorbruk: tastesekvenser for standardavvik, potens og n-te rot på vanlige modeller
• Del 2 for hånd: hva som forsvinner i 1P og 2P, og hvilke ferdigheter du bør trene på nå