Udir har laget et eksempelsett som viser hvordan eksamen i matematikk R1 kan se ut fra 2027. Settet har bare del 2, og alt løses for hånd med en enkel vitenskapelig kalkulator, uten CAS, GeoGebra eller regneark. Her er et løsningsforslag med utregningen vist steg for steg.
Oppgaver · 10
DEL 2 – Med hjelpemidler
Oppgaver fra del 2 våren 2026
Oppgave 1–5 er hentet fra del 2 våren 2026. Noen er uendret, andre er skrevet om.
Oppgave 1
Bygger på R1 V26, del 2 oppgave 1. Endret: modelleringsdelen er skrevet om, med tre ferdige elevmodeller, «velg best modell» i a), asymptoter i c) og en omskrevet d) med graf.
der t er antall sekunder etter at raketten forlot utskytningsrampen, og V(t) er farten i m/s.
a)
Vi sammenligner modellene med tabellen på tre måter: tak, vekstform og verdier i tabellpunktene.
Argument 1: tak. For V3 er nevneren større enn 1, så V3(t)<182 for alle t. Tallet 182 er altså et tak for farten. Tabellen har allerede målt 183,0 m/s ved t=100 og 218,2 m/s ved t=150, og begge ligger over 182. Modell 3 kan derfor ikke stemme. For V1 er taket 224, og det ligger over alle målingene (største måling er 218,2).
Argument 2: vekstform. Elev 2 har en eksponentialfunksjon. Den vokser med samme faktor i like lange tidsrom. Over 50 sekunder ganger V2 med
V2(t)V2(t+50)=e0,023⋅50=e1,15≈3,16(ex-tasten)
Tabellen viser noe annet. Fra t=50 til t=100 er faktoren 61,3183,0≈2,99, men fra t=100 til t=150 er den bare 183,0218,2≈1,19. Veksten bremser opp og flater ut, og det passer med en logistisk modell med tak, men ikke med en eksponentialfunksjon som vokser uten grense.
Argument 3: verdier i tabellpunktene. Vi regner ut modellverdiene med kalkulator. For eksempel for t=50 (e^x-tasten):
På samme måte for de andre tidspunktene (to desimaler i mellomregning, avrundet til én desimal):
t
20
50
100
150
Tabell
25,6
61,3
183,0
218,2
V1(t)
19,8
64,9
183,3
219,6
V2(t)
12,8
25,6
80,8
255,2
V3(t)
18,5
61,3
156,7
179,6
V2 ligger langt unna for t=50 og t=100, og for høyt ved t=150. V3 treffer bra ved t=50, men er 26 m/s for lav ved t=100 og 39 m/s for lav ved t=150. V1 avviker mest ved t=20 (ca. 5,8 m/s), men er innenfor 1,5 m/s ved t=100 og t=150 og har den samme S-formen som målingene.
De første sekundene treffer V1 litt høyt (V1(10)≈12,7 mot 10,7 i tabellen), og der ligger V2 og V3 nærmere. Men disse avvikene er små sammenlignet med avvikene til V2 og V3 senere.
Elev 1 sin modell V1 beskriver sammenhengen best. Den har et tak (224 m/s) som ligger over målingene, den bremser opp slik tabellen gjør, og den ligger nærmest tabellverdiene totalt sett.
b)
Vi bruker modellen V1 fra a). Vi skal finne t slik at V1(t)=100:
Med kalkulator er 31675≈21,77 og ln21,77≈3,081 (ln-tasten). Da blir
t≈0,0483,081≈64,2
Ifølge modellen oppnår raketten en fart på 100 m/s etter ca. 64 sekunder.
c)
Vi undersøker grafen til V1.
Vannrett asymptote mot høyre. Når t→∞ går −0,048t→−∞, så e−0,048t→0. Da går nevneren mot 1+27⋅0=1:
t→∞limV1(t)=t→∞lim1+27⋅e−0,048t224=1224=224
Linjen y=224 er derfor en vannrett asymptote.
Vannrett asymptote mot venstre. Når t→−∞ går −0,048t→∞, så e−0,048t→∞ og nevneren går mot uendelig. Da går brøken mot 0:
t→−∞limV1(t)=0
Linjen y=0 er en vannrett asymptote mot venstre. Dette gjelder bare om vi tegner funksjonsuttrykket for negative t (grafen til V′ i d) er også tegnet for negative t). I rakettsammenhengen er t≥0.
Loddrett asymptote. En loddrett asymptote krever at nevneren blir 0 for en t-verdi. Men e−0,048t>0 for alle t, så
1+27⋅e−0,048t>1>0
Nevneren er aldri 0, så V1 er definert for alle t og grafen har ingen loddrett asymptote.
Praktisk tolkning. Asymptoten y=224 betyr at farten nærmer seg 224 m/s når det går lang tid, men aldri blir høyere enn dette. Modellen sier at 224 m/s er rakettens toppfart. Asymptoten y=0 for negative t har ingen praktisk betydning, siden t<0 er før oppskytingen.
Grafen har vannrett asymptote y=224 (mot høyre), og farten nærmer seg 224 m/s uten å nå den. Den har ingen loddrett asymptote.
d)
Grafen i oppgaven viser V′(t), den deriverte av en av modellene, sammen med linjen y=2. V′(t) er den momentane endringen i fart, det vil si akselerasjonen i m/s².
Hvilken modell hører grafen til? Vi bruker det vi kan lese av grafen: den er klokkeformet med en topp på ca. 2,7 ved t omtrent 68 til 70. For en logistisk funksjon V(t)=1+ae−ktC er
V′(t)=(1+ae−kt)2Ckae−kt=(1+u)2Ck⋅umed u=ae−kt
(kjerneregelen på (1+ae−kt)−1, med indre funksjon 1+ae−kt og u=ae−kt). Fordi (1−u)2≥0 er 1+2u+u2≥4u, altså (1+u)2u≤41, med likhet når u=1. Toppverdien er derfor 4Ck og inntreffer når ae−kt=1, det vil si t=klna.
For V1: toppverdi 4224⋅0,048=2,688≈2,7 ved t=0,048ln27≈0,0483,296≈68,7.
For V3: toppverdi 4182⋅0,05=2,275 ved t=0,05ln24≈63,6. Det passer dårligere med grafen.
V2 har V2′(t)=8,1⋅0,023⋅e0,023t≈0,186⋅e0,023t, som bare vokser og ikke har noen topp.
Grafen hører derfor til V1, som er modellen vi valgte i a).
Løsning av ulikheten. Vi skal finne t der V′(t)>2, det vil si der grafen til V′ ligger over linjen y=2. Skjæringspunktene mellom grafen og linjen er avlest i figuren: (45,4;2) og (91,9;2). Mellom disse to punktene ligger kurven over linjen. Derfor er
V′(t)>2for45,4<t<91,9
Kontroll ved regning. Med Ck=224⋅0,048=10,752 og u=27e−0,048t får vi likningen V′(t)=2:
(1+u)210,752u10,752uu2−3,376u+1=2=2(1+2u+u2)=0
Med abc-formelen er
u=23,376±3,3762−4=23,376±2,720
altså u≈3,048 eller u≈0,328. Vi løser 27e−0,048t=u for t:
t=0,048ln(u27)
For u≈3,048 er t≈0,048ln8,86≈0,0482,181≈45,4, og for u≈0,328 er t≈0,048ln82,3≈0,0484,410≈91,9 (ln-tasten). Dette stemmer med verdiene lest av grafen.
Praktisk tolkning.V′(t) er akselerasjonen. Ulikheten sier når farten øker med mer enn 2 m/s per sekund.
V′(t)>2 for 45,4<t<91,9. Raketten har altså en akselerasjon på mer enn 2 m/s² fra ca. 45 sekunder til ca. 92 sekunder etter oppskytingen, i et tidsrom på ca. 91,9−45,4=46,5 sekunder.
Oppgave 2
Bygger på R1 V26, del 2 oppgave 2. Endret: i teksten før c) er formuleringen om at skøyteløperen øker banefarten uten å endre retning, og at hunden holder retning og fart, erstattet med at han kan fange hunden nær punktet (1032,303) dersom han fortsetter i samme retning, men øker farten.
a)
Skøyteløperens posisjon er
ℓ:{x=6t+120y=35t+50
Formel (fartsvektor): fartsvektoren er den deriverte av posisjonen, v(t)=r′(t)=[x′(t),y′(t)].
Fartsvektoren er v(t)=[6,35], siden x′(t)=6 og y′(t)=35.
∣v(t)∣=62+(35)2=36+925=9349=3349≈318,68≈6,23 m/s
Et halvt minutt er 30 sekunder. Vi setter t=30 inn i parameterframstillingen:
x=6⋅30+120=180+120=300,y=35⋅30+50=50+50=100
Banefarten er 3349 m/s ≈6,23 m/s, og posisjonen etter 30 sekunder er (300,100).
b)
Hundens posisjon er
m:{x=213t+250y=−59t+520
For at de skal treffe hverandre, må de være på samme sted til samme tid t. Det krever blant annet at x-koordinatene er like for samme t:
6t+120120−250−130t=213t+250=213t−6t=21t=−260
Denne t-verdien ligger utenfor intervallet t∈[0,200], som begge bevegelsene er definert på. Det finnes derfor ingen t i intervallet der x-koordinatene er like, og de kan ikke være på samme sted samtidig.
(Som kontroll: y-koordinatene er like for 35t+50=−59t+520, som gir 1552t=470 og t=263525≈135,6. For denne t er skøyteløperens x-koordinat 6⋅135,6+120≈933 og hundens ≈1131, så de er ikke på samme sted da heller.)
Skøyteløperen og hunden har aldri samme x-koordinat til samme tid, så skøyteløperen treffer ikke hunden.
c)
Skøyteløperen oppdager hunden etter 1 minutt, altså ved t=60 s. Skøyteløperens posisjon da:
x=6⋅60+120=480,y=35⋅60+50=150
Startpunktet er (480,150). Skøyteløperen skal nå frem til punktet (1032,303) i samme retning som før. Vi sjekker at retningen stemmer. Forflytningen er
s=[1032−480,303−150]=[552,153]
Retningen til den opprinnelige fartsvektoren [6,35] gir forholdet xy=65/3=185≈0,278, og forflytningen gir 552153≈0,277. Retningene er (tilnærmet) like, så skøyteløperen beholder retningen.
Tid til møtepunktet. Hunden er i punktet (1032,303) når x=1032:
213t+250=1032⇒213t=782⇒t=13782⋅2=131564≈120,3 s
(Kontroll med y: −59t+520=303 gir t=9217⋅5≈120,6 s. Forskjellen kommer av at punktet (1032,303) er oppgitt avrundet. Vi bruker t≈120,3 s.)
Skøyteløperen har dermed
Δt=120,3 s−60 s=60,3 s
på å komme fram.
Lengde av strekningen:
∣s∣=5522+1532=304704+23409=328113≈572,8 m
Formel (fart): fart = strekning / tid. Strekningen er 572,8 m, og tiden er 60,3 s:
fart=60,3 s572,8 m≈9,50 m/s
Med t≈120,6 s i stedet blir farten 60,6572,8≈9,46 m/s, så svaret er ca. 9,5 m/s uansett.
Skøyteløperen må holde en konstant banefart på ca. 9,5 m/s fra t=60 s. Det er omtrent 3,3 m/s mer enn de opprinnelige 6,23 m/s.
Oppgave 3
Bygger på R1 V26, del 2 oppgave 3. Endret: funksjonen er byttet fra f(x)=100⋅0,8x til f(x)=x2−22x+100, og «Gi svaret med desimaler» er lagt til i b).
Funksjonen er f(x)=x2−22x+100, og punktene er A(a,f(a)) med a∈[0,5⟩, B(5,f(a)), C(5,200) og D(a,200).
a)
Punktene A og B har samme andrekoordinat f(a), så AB er vannrett. Lengden er differansen mellom førstekoordinatene:
AB=5−a
Dette er positivt fordi a<5.
Punktene A og D har samme førstekoordinat a, så AD er loddrett. Lengden er differansen mellom andrekoordinatene, der D ligger høyest (200):
AD=200−f(a)=200−(a2−22a+100)=−a2+22a+100
Dette er positivt for a∈[0,5⟩, fordi f(a)≤f(0)=100<200 (grafen synker når a<11).
AB=5−aogAD=−a2+22a+100
b)
Formel (areal av rektangel): areal = lengde ⋅ bredde. Her er lengden AD og bredden AB, så
T(a)=AB⋅AD=(5−a)(−a2+22a+100)
Vi multipliserer ut:
T(a)=−5a2+110a+500+a3−22a2−100a=a3−27a2+10a+500
Vi deriverer og setter T′(a)=0 for å finne mulige toppunkter:
T′(a)=3a2−54a+10
3a2−54a+10=0
Vi bruker abc-formelen med a-leddet 3, b-leddet −54 og c-leddet 10:
Fortegnsskjema for T′(a).T′(a)=3a2−54a+10 er en parabel som vender oppover med nullpunkter 0,187 og 17,8. Mellom nullpunktene er den negativ. På [0,5⟩ er derfor T′(a)>0 for a<0,187 (for eksempel T′(0)=10>0) og T′(a)<0 for 0,187<a<5 (for eksempel T′(1)=3−54+10=−41<0). Arealet vokser først og avtar så. Dermed er a≈0,187 et toppunkt, og det er det største arealet på intervallet.
Vi sjekker randen: T(0)=500. Når a→5 går AB→0 og arealet mot 0.
Det største arealet av rektangelet ABCD er ca. 500,93 (arealenheter), og det inntreffer når a≈0,187.
Oppgave 4
Bygger på R1 V26, del 2 oppgave 4 (uendret).
Vi setter x som spotprisen i øre/kWh, og f(x) som prisen husholdningen betaler etter at strømstønaden er trukket fra.
a)
Hvorfor delt forskrift. Reglene i teksten er ulike avhengig av spotprisen:
Er spotprisen x høyst 75 øre/kWh, gis det ingen stønad, og husholdningen betaler hele prisen: f(x)=x.
Er spotprisen over 75 øre/kWh, dekker staten 90 % av den delen av prisen som ligger over 75 øre. Husholdningen betaler da prisen minus stønaden, og stønaden regnes på en annen måte enn under 75.
Funksjonen følger to ulike regler i to intervaller, og må derfor ha delt forskrift.
Hvorfor kontinuerlig. Stønaden regnes bare på den delen av prisen som er over 75 øre/kWh, altså på x−75. Rett ved 75 er denne delen nesten 0, så stønaden er nesten 0. Stiger spotprisen litt over 75, endres stønaden og prisen husholdningen betaler også bare litt. Det er ingen terskel der prisen plutselig hopper opp eller ned. Ved nøyaktig x=75 gir begge reglene samme pris, siden stønaden da er 90 % av 0. Grafen til f henger dermed sammen uten sprang i x=75, og f er kontinuerlig. Slik må det også være: med et sprang i 75 ville prisen hoppe brått når spotprisen stiger ørlite, og det skal ordningen nettopp unngå.
Funksjonen har delt forskrift fordi stønadsregelen er ulik under og over 75 øre/kWh, og den er kontinuerlig fordi stønaden er 0 i overgangen.
b)
For x≤75 er f(x)=x.
For x>75 er stønaden 90 % av den delen av prisen som er over 75 øre/kWh:
stønad=0,9⋅(x−75)
Husholdningen betaler spotprisen minus stønaden:
f(x)=x−0,9⋅(x−75)=x−0,9x+67,5=0,1x+67,5
Vi kontrollerer kontinuiteten: for x=75 gir den nederste regelen 0,1⋅75+67,5=7,5+67,5=75, som er lik f(75)=75 fra den øverste regelen.
f(x)={x0,1x+67,5for x≤75for x>75
Det betyr at husholdningen betaler 75 øre/kWh pluss 0,1 øre, altså 10 %, for hver øre spotprisen ligger over 75.
Oppgave 5
Bygger på R1 V26, del 2 oppgave 5 (uendret).
Funksjonen er f(x)=e2x. Vi skal finne tangeringspunktet for den tangenten til grafen som går gjennom origo.
Vi deriverer med kjerneregelen, med indre funksjon u=2x og u′=2:
f′(x)=2e2x
La tangeringspunktet ha førstekoordinat a. Da har punktet koordinatene (a,e2a), og tangentens stigningstall er f′(a)=2e2a.
Formel (ettpunktsformelen): en linje med stigningstall m gjennom punktet (x1,y1) har likningen y−y1=m(x−x1).
Tangenten har stigningstall m=2e2a og går gjennom punktet (a,e2a):
y−e2a=2e2a(x−a)
Tangenten skal gå gjennom origo (0,0). Vi setter x=0 og y=0:
Siden e2a>0 for alle a, kan produktet bare være 0 når
1−2a=0⇒a=21
Andrekoordinaten er f(21)=e2⋅21=e1=e.
Kontroll: tangentens stigningstall er 2e1=2e, og tangenten er y−e=2e(x−21), det vil si y=2ex. Den går gjennom origo. Det stemmer også at y=e når x=21.
Tangeringspunktet er (21,e)≈(0,5;2,72).
Nye oppgaver
Oppgave 6–10 er fem tilleggsoppgaver som kunne vært gitt i del 2. Oppgave 7 og 10 bygger på tidligere eksamener, de andre er nye.
Oppgave 6
Funksjonen er L(t)=1+e−ktC, og vi skal si hvordan C og k må endres for at grafen til L skal falle sammen med grafen til F. Figuren har ingen tall på aksene, så vi argumenterer bare ut fra det som kan leses av kvalitativt: hvor kurvene flater ut, hvilken som ligger høyest, hvilken som er brattest og hvordan de krysser hverandre.
Antakelse. Oppgaven sier at F også er en logistisk funksjon, og at L skal kunne bli lik F ved å endre bare C og k. Vi regner derfor med at F(t)=1+e−kFtCF med to faste tall CF og kF. Spørsmålet er hvordan C må sammenlignes med CF og k med kF.
Hva C gjør. Når t→∞ går e−kt→0 (for k>0), så
t→∞limL(t)=1+0C=C
Linjen y=C er altså den vannrette asymptoten til L mot høyre. Tilsvarende har F asymptoten y=CF. I figuren flater F ut høyere enn L, så CF>C.
C må økes. For at de to grafene skal være like, må de ha samme asymptote, altså C=CF. Siden F ligger høyere, må C økes.
Hva k gjør. Skriv L(t)=C⋅g(kt) med g(u)=1+e−u1. Formen på kurven bestemmes av g, og k bare strekker eller trekker den sammen i t-retningen. Den delen av C som er nådd etter tiden t, er CL(t)=1+e−kt1, og den avhenger bare av k og t. En gitt andel p av taket er nådd når
1+e−kt1=p⇒e−kt=p1−p⇒t=k1ln1−pp
Tiden til å nå en gitt andel av taket er altså omvendt proporsjonal med k. Stor k gir rask stigning og tidlig utflating, liten k gir langsom stigning.
k må økes. Vi har to argumenter.
Utflating. I figuren flater F ut tidligere enn L i forhold til sin egen asymptote. (At F stiger brattere rundt y-aksen, skiller alene ikke C fra k, fordi L′(0)=4Ck også øker når bare C økes.) Slik oppfører en graf med større k seg, siden tiden til en gitt andel av taket er k1ln1−pp.
Venstre side. Hvis bare C ble økt og k lå fast, ville L(t)F(t)=CCF være samme tall større enn 1 for alle t, og F ville ligge over L overalt, også langt til venstre. I figuren ligger F under L lengst til venstre, og kurvene krysser hverandre til venstre for y-aksen. For t→−∞ er e−kt stor, så 1+e−kt≈e−kt, og
L(t)≈Cekt,F(t)≈CFekFt,L(t)F(t)≈CCFe(kF−k)t
Forholdet skal bli mindre enn 1 når t→−∞. Det skjer bare hvis kF−k>0, fordi e(kF−k)t→0 for t→−∞ da. Hvis kF<k, ville forholdet gå mot uendelig, og F ville ligge over L til venstre. Derfor er kF>k.
Kontroll av de to endringene sammen. I t=0 er L(0)=1+1C=2C. Begge kurver har altså y-verdi lik halvparten av sin asymptote i t=0. Da CF>C, er F(0)=2CF>2C=L(0), og det stemmer med at F krysser y-aksen høyere enn L. Det samme gjelder stigningen i t=0: L′(0)=4Ck, og denne blir større når både C og k økes, slik at F blir brattere.
Både C og k må økes: C til F sin asymptoteverdi (høyere tak) og k til F sin større vekstfart (brattere og tidligere utflating).
Oppgave 7
Bygger på R1 V25, del 2 oppgave 4.
Posisjonen til fiskebåten er r(t)=[1+5t,4+8t], der t er timer og enheten langs aksene er km.
a)
Formel (fartsvektor): fartsvektoren er den deriverte av posisjonen, v(t)=r′(t)=[x′(t),y′(t)].
Her er x(t)=1+5t og y(t)=4+8t, så x′(t)=5 og y′(t)=8:
Fiskebåten drar fra land ved t=0. Posisjonen da er
r(0)=[1+5⋅0,4+8⋅0]=[1,4]
altså punktet (1,4). Fyret står i (4,7).
Formel (avstand mellom to punkter): avstanden mellom (x1,y1) og (x2,y2) er (x2−x1)2+(y2−y1)2. Her er (x1,y1)=(1,4) båten og (x2,y2)=(4,7) fyret:
(4−1)2+(7−4)2=9+9=18=32≈4,24
Avstanden mellom fiskebåten og fyret er 32 km ≈4,24 km.
c)
Vi bruker avstandsformelen på posisjonen til båten ved tiden t, (1+5t,4+8t), og fyret (4,7). Differansen i x er 4−(1+5t)=3−5t, og differansen i y er 7−(4+8t)=3−8t. Da er
d(t)=(3−5t)2+(3−8t)2
Vi bruker første kvadratsetning, (a−b)2=a2−2ab+b2, på hvert ledd:
(3−5t)2=9−30t+25t2,(3−8t)2=9−48t+64t2
Summen er
d(t)2=9−30t+25t2+9−48t+64t2=89t2−78t+18
d(t)=89t2−78t+18
Dette er det som skulle vises.
d)
Kvadratroten er voksende, så d(t) er minst når f(t)=89t2−78t+18 er minst. Vi deriverer og setter den deriverte lik 0:
f′(t)=178t−78=0⇒t=17878=8939≈0,438
Siden f er en parabel med positivt t2-ledd, vender den oppover, og dette er et bunnpunkt. Tiden t=8939≈0,44 timer (ca. 26 minutter) ligger etter at båten har dratt.
Den minste avstanden mellom fiskebåten og fyret er 899 km ≈0,95 km, ca. 26 minutter etter avreise.
e)
Fiskestimen er i (1,−3) ved t=0, og hastigheten er konstant, v=[4,11]. Da er posisjonen til stimen etter t timer
s(t)=[1+4t,−3+11t]
Båten treffer stimen hvis de er på samme sted til samme tid t. Vi setter koordinatene lik hverandre.
x-koordinatene:
1+5t=1+4t⇒t=0
y-koordinatene:
4+8t=−3+11t⇒7=3t⇒t=37
Likningene gir ulike t (0 og 37). Det finnes derfor ikke noe tidspunkt der begge koordinatene er like. Ved t=0 er båten i (1,4) og stimen i (1,−3), så de er ikke på samme sted. Ved t=37 er båten i (1+335,4+356)=(338,368) og stimen i (1+328,−3+377)=(331,368). De har samme y, men ikke samme x.
Nei, fiskebåten treffer ikke fiskestimen, fordi koordinatene aldri er like til samme tid.
Oppgave 8
Trekanten har hjørnene A(4,0), B(5,8) og C(−2,4).
a)
Vi finner sidene som vektorer ved å trekke startpunktets koordinater fra endepunktets.
AB=[5−4,8−0]=[1,8],BC=[−2−5,4−8]=[−7,−4]
Formel (lengde av vektor):∣u∣=u12+u22 for u=[u1,u2].
∣AB∣=12+82=1+64=65
∣BC∣=(−7)2+(−4)2=49+16=65
AB=BC=65
Sidene AB og BC er like lange, og det var det som skulle vises. Trekanten er likebeint med B som toppunkt.
b)
Vinkelen ∠CBA er vinkelen mellom vektorene som går ut fra B, BA og BC.
BA=[4−5,0−8]=[−1,−8],BC=[−7,−4]
Formel (vinkel mellom vektorer):cosv=∣u∣∣w∣u⋅w, der skalarproduktet er u⋅w=u1w1+u2w2. Her er u=BA og w=BC.
Skalarproduktet:
BA⋅BC=(−1)(−7)+(−8)(−4)=7+32=39
Lengdene er ∣BA∣=∣AB∣=65 og ∣BC∣=65, så ∣BA∣∣BC∣=65:
cos∠CBA=6539=53
Vi bruker cos−1 på kalkulatoren:
∠CBA=cos−1(53)≈53,13∘
∠CBA=cos−1(53)≈53,1∘
c)
MB er midtpunktet på AC.
Formel (midtpunkt): midtpunktet mellom (x1,y1) og (x2,y2) er (2x1+x2,2y1+y2). Her er (x1,y1)=A(4,0) og (x2,y2)=C(−2,4):
MB=(24+(−2),20+4)=(1,2)
Formel (parameterframstilling for en linje): en linje gjennom (x0,y0) med retningsvektor [a,b] er {x=x0+aty=y0+bt.
Vi velger B(5,8) som startpunkt, så (x0,y0)=(5,8). Retningsvektoren er BMB:
BMB=[1−5,2−8]=[−4,−6]
Parameterframstillingen blir
ℓ:{x=5−4ty=8−6t
Sjekk: t=0 gir B(5,8), og t=1 gir (1,2)=MB.
ℓ:{x=5−4ty=8−6t
(Retningsvektoren [2,3] er parallell med [−4,−6] og gir en like god framstilling, for eksempel x=5+2t, y=8+3t.)
d)
MA er midtpunktet på BC:
MA=(25+(−2),28+4)=(23,6)
Linjen gjennom A og MA har retningsvektor AMA=[23−4,6−0]=[−25,6]. Vi bruker en parallell retningsvektor uten brøk, [−5,12] (ganget med 2), og A(4,0) som startpunkt:
m:{x=4−5sy=12s
(Her er s=21 punktet MA=(23,6).)
Linjen fra c) er
ℓ:{x=5−4ty=8−6t
Skjæringspunktet S er der de to linjene har samme punkt. Vi setter x-koordinatene og y-koordinatene lik hverandre:
4−5s12s=5−4t=8−6t⇒−5s+4t=1⇒6s+3t=4(I)(II)
I (II) har vi delt begge sider med 2. Vi bruker addisjonsmetoden. Vi ganger (I) med 3 og (II) med 4, slik at t-leddene blir like:
−15s+12t24s+12t=3=16
Vi trekker den første likningen fra den andre:
39s=13⇒s=3913=31
Vi setter s=31 inn i (II):
6⋅31+3t=4⇒2+3t=4⇒t=32
Vi finner S ved å sette s=31 inn i m:
x=4−5⋅31=312−35=37,y=12⋅31=4
Kontroll med t=32 i ℓ: x=5−4⋅32=315−38=37 og y=8−6⋅32=8−4=4. Begge linjene gir samme punkt.
Verdiene s=31 og t=32 ligger mellom 0 og 21 (for m) og mellom 0 og 1 (for ℓ), så punktet ligger på selve linjestykkene AMA og BMB.
S=(37,4)≈(2,33;4)
Til slutt kan vi merke oss at 34+5+(−2)=37 og 30+8+4=4. Skjæringspunktet er altså tyngdepunktet til trekanten, som er gjennomsnittet av hjørnenes koordinater.
Oppgave 9
Funksjonen i programmet er f(x)=x2−4x+3, og vi skal finne bunnpunktet ved å følge den deriverte nedover. For kontroll finner vi først bunnpunktet for hånd.
f′(x)=2x−4=0 gir x=2, og f(2)=4−8+3=−1. Bunnpunktet er (2,−1), og programmet skal gi omtrent dette.
Hva df(x) regner ut. Funksjonen df er stigningstallet til sekanten gjennom (x,f(x)) og (x+h,f(x+h)). Den er altså en tilnærming til den deriverte:
Her er 2x−4=f′(x), så df(x) ligger h over den eksakte deriverte.
Linje 4: h = 0.0001. For at df(x) skal være en god tilnærming til den deriverte, må h være liten. Feilen i df(x) er nøyaktig h, så med h=0,0001 er feilen 0,0001. Verdien kan ikke være null (da deler vi på 0), og den bør heller ikke være ekstremt liten, fordi datamaskinen regner med avrundede desimaltall, og en differanse f(x+h)−f(x) av to nesten like tall mister nøyaktighet. h=0,0001 er et fornuftig kompromiss.
Linje 10: dx = 0.001. Verdien dx er skrittlengden. Programmet flytter x et lite stykke dx om gangen, og x-verdien i svaret kan bare bli feil med inntil ca. dx. Derfor må dx være liten. Samtidig må vi ikke velge den så liten at programmet bruker veldig mange runder: med dx=0,001 trengs ca. 1000 runder fra x=3 til x=2, noe som går raskt.
Linje 13: x = x - dx. Startpunktet er x=3. Der er df(3)=2⋅3−4+h=2+h>0. Positiv derivert betyr at f vokser, så f blir mindre når x minker. Bunnpunktet ligger altså til venstre for 3, og x må minke. Vi trekker derfor fra dx i hver runde. Hvis vi la til dx, ville x bli større, df(x)=2x−4+h ville bli enda større og alltid være positiv, og løkka ville aldri stoppe.
Når stopper løkka? Løkka går så lenge df(x)>0 og stopper første gang df(x)≤0, det vil si 2x−4+h≤0, altså x≤2−2h=1,99995. Det er rett ved bunnpunktet, der den deriverte skifter fra positiv til negativ.
Begrensning. Programmet virker fordi startpunktet x=3 ligger til høyre for bunnpunktet og f har bare ett bunnpunkt. Hadde vi startet med df(x)≤0, ville løkka aldri kjørt, og programmet hadde skrevet ut startpunktet. Nøyaktigheten bestemmes av dx: med dx=0,01 ville svaret blitt x≈1,99.
Hele programmet, med linjene 4, 10 og 13 fylt inn:
1deff(x):
2return x**2 - 4*x + 334 h = 0.000156defdf(x):
7return (f(x + h) - f(x))/h
89 x = 310 dx = 0.0011112while df(x) > 0:
13 x = x - dx
1415print((x, f(x)))
Endret: linje 4 (h = 0.0001), linje 10 (dx = 0.001) og linje 13 (x = x - dx). Resten er uendret fra oppgaven.
Kjører vi programmet, skriver det ut
(1.9990000000001102, -0.9999990000000003)
Løkka stopper altså første gang x har kommet under 1,99995 i trinn på 0,001, det vil si ved x≈1,999. Svaret er tilnærmet: bunnpunktet er egentlig (2,−1), og programmet gir (1,999;−0,999999). Avviket i x er ca. 0,001, som er skrittlengden dx, og avviket i y er bare ca. 10−6, fordi grafen er flat nær bunnpunktet. De mange siffer bakerst i utskriften kommer av avrundingsfeil i maskinregningen og er ikke meningsfulle.
h=0,0001 (linje 4), dx=0,001 (linje 10) og x=x−dx (linje 13). Programmet finner bunnpunktet ≈(1,999;−0,999999), mot det eksakte (2,−1).
Oppgave 10
Bygger på R1 V24, del 2 oppgave 6.
Funksjonen er f(x)=−x2+4 med 0≤x≤2. Rektangelet ABCD har A i origo, B(x,0) på x-aksen, C(x,f(x)) på grafen og D(0,f(x)) på y-aksen. Bredden er x, høyden er f(x), og arealet er x⋅f(x). Dette er det samme som det koden i linje 4 og 5 regner ut.
a)
Programmet skal prøve mange verdier av x mellom 0 og 2, regne ut arealet for hver og huske det største. Vi legger til linje 7 til 16. Linje 1 til 5 er uendret.
1deff(x):
2return -x**2 + 434defareal(x):
5return x*f(x)
67 x = 08 dx = 0.0019 maks = 01011while x <= 2:
12if areal(x) > maks:
13 maks = areal(x)
14 x = x + dx
1516print(maks)
Lagt til: linje 7 til 16.
Linje 7: x starter i 0, venstre ende av intervallet.
Linje 8: dx er skrittlengden. Små skritt gir en nøyaktig verdi.
Linje 9: maks holder det største arealet hittil. Det starter på 0, siden arealet aldri er negativt.
Linje 11: løkka kjører så lenge x ikke har passert 2.
Linje 12 og 13: hvis arealet for den nåværende x er større enn det største hittil, lagres det som ny maks.
Linje 14: x økes med dx, slik at neste runde prøver neste x-verdi.
Linje 16: det største arealet skrives ut.
Kjører vi programmet, skriver det ut
3.079201125
Dette er et tilnærmet svar: programmet prøver bare x-verdier med 0,001 mellom, og det største arealet ligger mellom to slike verdier, så resultatet er ørlite lavere enn det eksakte maksimum. Vi regner ut det eksakte svaret for hånd i b).
Programmet skriver ut 3,079201125 , et tilnærmet største areal.
b)
Arealet av rektangelet som funksjon av x er
A(x)=x⋅f(x)=x(−x2+4)=−x3+4x,0≤x≤2
Vi deriverer og setter A′(x)=0 for å finne mulige toppunkter:
A′(x)=−3x2+4
−3x2+4x2x=0=34=±32=±323
Bare den positive løsningen ligger i [0,2]:
x=323≈1,155
Fortegnsskjema for A′(x).A′(x)=−3x2+4 er en parabel som vender nedover med nullpunkt i x=323≈1,155 på intervallet. For eksempel er A′(1)=−3+4=1>0 og A′(2)=−12+4=−8<0. Arealet vokser først og avtar så, så x=323 er et toppunkt.
Randverdiene er A(0)=0 og A(2)=2⋅(−4+4)=0. Det største arealet er derfor ved x=323.
Vi regner ut arealet. Da er x2=34, så f(x)=−34+4=38:
A(323)=323⋅38=9163≈3,079(-tasten)
Dette stemmer med utskriften fra programmet i a), 3,0792, som er litt lavere fordi programmet bare prøver trinn på 0,001.
Det største arealet til det innskrevne rektangelet er 9163≈3,08 arealenheter, når x=323≈1,15.