← Alle løsningsforslag

Løsningsforslag — Eksempelsett 2027, R1 (REA3056)

Udir har laget et eksempelsett som viser hvordan eksamen i matematikk R1 kan se ut fra 2027. Settet har bare del 2, og alt løses for hånd med en enkel vitenskapelig kalkulator, uten CAS, GeoGebra eller regneark. Her er et løsningsforslag med utregningen vist steg for steg.

Oppgaver · 10

DEL 2 – Med hjelpemidler

Oppgaver fra del 2 våren 2026

Oppgave 1–5 er hentet fra del 2 våren 2026. Noen er uendret, andre er skrevet om.

Oppgave 1

Bygger på R1 V26, del 2 oppgave 1. Endret: modelleringsdelen er skrevet om, med tre ferdige elevmodeller, «velg best modell» i a), asymptoter i c) og en omskrevet d) med graf.

Modellene fra elevene er:

V1(t)=2241+27⋅e−0,048t,V2(t)=8,1⋅e0,023t,V3(t)=1821+24⋅e−0,05tV_1(t) = \frac{224}{1 + 27 \cdot e^{-0{,}048t}}, \qquad V_2(t) = 8{,}1 \cdot e^{0{,}023t}, \qquad V_3(t) = \frac{182}{1 + 24 \cdot e^{-0{,}05t}}

der tt er antall sekunder etter at raketten forlot utskytningsrampen, og V(t)V(t) er farten i m/s.

a)

Vi sammenligner modellene med tabellen på tre måter: tak, vekstform og verdier i tabellpunktene.

Argument 1: tak. For V3V_3 er nevneren større enn 1, så V3(t)<182V_3(t) < 182 for alle tt. Tallet 182 er altså et tak for farten. Tabellen har allerede målt 183,0 m/s ved t=100t = 100 og 218,2 m/s ved t=150t = 150, og begge ligger over 182. Modell 3 kan derfor ikke stemme. For V1V_1 er taket 224, og det ligger over alle målingene (største måling er 218,2).

Argument 2: vekstform. Elev 2 har en eksponentialfunksjon. Den vokser med samme faktor i like lange tidsrom. Over 50 sekunder ganger V2V_2 med

V2(t+50)V2(t)=e0,023⋅50=e1,15≈3,16(ex-tasten)\frac{V_2(t+50)}{V_2(t)} = e^{0{,}023 \cdot 50} = e^{1{,}15} \approx 3{,}16 \quad (e^x\text{-tasten})

Tabellen viser noe annet. Fra t=50t = 50 til t=100t = 100 er faktoren 183,061,3≈2,99\frac{183{,}0}{61{,}3} \approx 2{,}99, men fra t=100t = 100 til t=150t = 150 er den bare 218,2183,0≈1,19\frac{218{,}2}{183{,}0} \approx 1{,}19. Veksten bremser opp og flater ut, og det passer med en logistisk modell med tak, men ikke med en eksponentialfunksjon som vokser uten grense.

Argument 3: verdier i tabellpunktene. Vi regner ut modellverdiene med kalkulator. For eksempel for t=50t = 50 (e^x-tasten):

V1(50)=2241+27⋅e−2,4≈2241+27⋅0,0907≈2243,450≈64,9V_1(50) = \frac{224}{1 + 27 \cdot e^{-2{,}4}} \approx \frac{224}{1 + 27 \cdot 0{,}0907} \approx \frac{224}{3{,}450} \approx 64{,}9

V2(50)=8,1⋅e1,15≈8,1⋅3,158≈25,6V_2(50) = 8{,}1 \cdot e^{1{,}15} \approx 8{,}1 \cdot 3{,}158 \approx 25{,}6

V3(50)=1821+24⋅e−2,5≈1821+24⋅0,0821≈1822,970≈61,3V_3(50) = \frac{182}{1 + 24 \cdot e^{-2{,}5}} \approx \frac{182}{1 + 24 \cdot 0{,}0821} \approx \frac{182}{2{,}970} \approx 61{,}3

På samme måte for de andre tidspunktene (to desimaler i mellomregning, avrundet til én desimal):

tt 20 50 100 150
Tabell 25,6 61,3 183,0 218,2
V1(t)V_1(t) 19,8 64,9 183,3 219,6
V2(t)V_2(t) 12,8 25,6 80,8 255,2
V3(t)V_3(t) 18,5 61,3 156,7 179,6

V2V_2 ligger langt unna for t=50t = 50 og t=100t = 100, og for høyt ved t=150t = 150. V3V_3 treffer bra ved t=50t = 50, men er 26 m/s for lav ved t=100t = 100 og 39 m/s for lav ved t=150t = 150. V1V_1 avviker mest ved t=20t = 20 (ca. 5,8 m/s), men er innenfor 1,5 m/s ved t=100t = 100 og t=150t = 150 og har den samme S-formen som målingene.

De første sekundene treffer V1V_1 litt høyt (V1(10)≈12,7V_1(10) \approx 12{,}7 mot 10,7 i tabellen), og der ligger V2V_2 og V3V_3 nærmere. Men disse avvikene er små sammenlignet med avvikene til V2V_2 og V3V_3 senere.

Elev 1 sin modell V1V_1 beskriver sammenhengen best. Den har et tak (224 m/s) som ligger over målingene, den bremser opp slik tabellen gjør, og den ligger nærmest tabellverdiene totalt sett.

b)

Vi bruker modellen V1V_1 fra a). Vi skal finne tt slik at V1(t)=100V_1(t) = 100:

2241+27⋅e−0,048t=100\frac{224}{1 + 27 \cdot e^{-0{,}048t}} = 100

Vi multipliserer med nevneren og deler på 100:

224=100⋅(1+27⋅e−0,048t)2,24=1+27⋅e−0,048t1,24=27⋅e−0,048te−0,048t=1,2427\begin{aligned} 224 &= 100 \cdot \left(1 + 27 \cdot e^{-0{,}048t}\right) \\ 2{,}24 &= 1 + 27 \cdot e^{-0{,}048t} \\ 1{,}24 &= 27 \cdot e^{-0{,}048t} \\[0.9em] e^{-0{,}048t} &= \frac{1{,}24}{27} \end{aligned}

Vi tar ln⁡\ln på begge sider og bruker ln⁡ex=x\ln e^{x} = x:

−0,048t=ln⁡(1,2427)t=ln⁡(1,2427)−0,048=ln⁡(271,24)0,048=ln⁡(67531)0,048\begin{aligned} -0{,}048t &= \ln\left(\frac{1{,}24}{27}\right) \\[0.9em] t &= \frac{\ln\left(\frac{1{,}24}{27}\right)}{-0{,}048} = \frac{\ln\left(\frac{27}{1{,}24}\right)}{0{,}048} = \frac{\ln\left(\frac{675}{31}\right)}{0{,}048} \end{aligned}

Med kalkulator er 67531≈21,77\frac{675}{31} \approx 21{,}77 og ln⁡21,77≈3,081\ln 21{,}77 \approx 3{,}081 (ln-tasten). Da blir

t≈3,0810,048≈64,2t \approx \frac{3{,}081}{0{,}048} \approx 64{,}2

Ifølge modellen oppnår raketten en fart på 100 m/s etter ca. 64 sekunder.

c)

Vi undersøker grafen til V1V_1.

Vannrett asymptote mot høyre. Når t→∞t \to \infty går −0,048t→−∞-0{,}048t \to -\infty, så e−0,048t→0e^{-0{,}048t} \to 0. Da går nevneren mot 1+27⋅0=11 + 27 \cdot 0 = 1:

lim⁡t→∞V1(t)=lim⁡t→∞2241+27⋅e−0,048t=2241=224\lim_{t \to \infty} V_1(t) = \lim_{t \to \infty} \frac{224}{1 + 27 \cdot e^{-0{,}048t}} = \frac{224}{1} = 224

Linjen y=224y = 224 er derfor en vannrett asymptote.

Vannrett asymptote mot venstre. Når t→−∞t \to -\infty går −0,048t→∞-0{,}048t \to \infty, så e−0,048t→∞e^{-0{,}048t} \to \infty og nevneren går mot uendelig. Da går brøken mot 0:

lim⁡t→−∞V1(t)=0\lim_{t \to -\infty} V_1(t) = 0

Linjen y=0y = 0 er en vannrett asymptote mot venstre. Dette gjelder bare om vi tegner funksjonsuttrykket for negative tt (grafen til V′V' i d) er også tegnet for negative tt). I rakettsammenhengen er t≥0t \ge 0.

Loddrett asymptote. En loddrett asymptote krever at nevneren blir 0 for en tt-verdi. Men e−0,048t>0e^{-0{,}048t} > 0 for alle tt, så

1+27⋅e−0,048t>1>01 + 27 \cdot e^{-0{,}048t} > 1 > 0

Nevneren er aldri 0, så V1V_1 er definert for alle tt og grafen har ingen loddrett asymptote.

Praktisk tolkning. Asymptoten y=224y = 224 betyr at farten nærmer seg 224 m/s når det går lang tid, men aldri blir høyere enn dette. Modellen sier at 224 m/s er rakettens toppfart. Asymptoten y=0y = 0 for negative tt har ingen praktisk betydning, siden t<0t < 0 er før oppskytingen.

Grafen har vannrett asymptote y=224y = 224 (mot høyre), og farten nærmer seg 224 m/s uten å nå den. Den har ingen loddrett asymptote.

d)

Grafen i oppgaven viser V′(t)V'(t), den deriverte av en av modellene, sammen med linjen y=2y = 2. V′(t)V'(t) er den momentane endringen i fart, det vil si akselerasjonen i m/s².

Hvilken modell hører grafen til? Vi bruker det vi kan lese av grafen: den er klokkeformet med en topp på ca. 2,7 ved tt omtrent 68 til 70. For en logistisk funksjon V(t)=C1+ae−ktV(t) = \frac{C}{1 + a e^{-kt}} er

V′(t)=Ckae−kt(1+ae−kt)2=Ck⋅u(1+u)2med u=ae−ktV'(t) = \frac{C k a e^{-kt}}{\left(1 + a e^{-kt}\right)^2} = \frac{C k \cdot u}{(1 + u)^2} \quad \text{med } u = a e^{-kt}

(kjerneregelen på (1+ae−kt)−1\left(1 + a e^{-kt}\right)^{-1}, med indre funksjon 1+ae−kt1 + a e^{-kt} og u=ae−ktu = a e^{-kt}). Fordi (1−u)2≥0(1 - u)^2 \ge 0 er 1+2u+u2≥4u1 + 2u + u^2 \ge 4u, altså u(1+u)2≤14\frac{u}{(1+u)^2} \le \frac{1}{4}, med likhet når u=1u = 1. Toppverdien er derfor Ck4\frac{Ck}{4} og inntreffer når ae−kt=1a e^{-kt} = 1, det vil si t=ln⁡akt = \frac{\ln a}{k}.

For V1V_1: toppverdi 224⋅0,0484=2,688≈2,7\frac{224 \cdot 0{,}048}{4} = 2{,}688 \approx 2{,}7 ved t=ln⁡270,048≈3,2960,048≈68,7t = \frac{\ln 27}{0{,}048} \approx \frac{3{,}296}{0{,}048} \approx 68{,}7.

For V3V_3: toppverdi 182⋅0,054=2,275\frac{182 \cdot 0{,}05}{4} = 2{,}275 ved t=ln⁡240,05≈63,6t = \frac{\ln 24}{0{,}05} \approx 63{,}6. Det passer dårligere med grafen.

V2V_2 har V2′(t)=8,1⋅0,023⋅e0,023t≈0,186⋅e0,023tV_2'(t) = 8{,}1 \cdot 0{,}023 \cdot e^{0{,}023t} \approx 0{,}186 \cdot e^{0{,}023t}, som bare vokser og ikke har noen topp.

Grafen hører derfor til V1V_1, som er modellen vi valgte i a).

Løsning av ulikheten. Vi skal finne tt der V′(t)>2V'(t) > 2, det vil si der grafen til V′V' ligger over linjen y=2y = 2. Skjæringspunktene mellom grafen og linjen er avlest i figuren: (45,4; 2)(45{,}4;\ 2) og (91,9; 2)(91{,}9;\ 2). Mellom disse to punktene ligger kurven over linjen. Derfor er

V′(t)>2for45,4<t<91,9V'(t) > 2 \quad \text{for} \quad 45{,}4 < t < 91{,}9

Kontroll ved regning. Med Ck=224⋅0,048=10,752C k = 224 \cdot 0{,}048 = 10{,}752 og u=27e−0,048tu = 27 e^{-0{,}048t} får vi likningen V′(t)=2V'(t) = 2:

10,752 u(1+u)2=210,752 u=2(1+2u+u2)u2−3,376 u+1=0\begin{aligned} \frac{10{,}752\,u}{(1 + u)^2} &= 2 \\[0.9em] 10{,}752\,u &= 2\left(1 + 2u + u^2\right) \\ u^2 - 3{,}376\,u + 1 &= 0 \end{aligned}

Med abc-formelen er

u=3,376±3,3762−42=3,376±2,7202u = \frac{3{,}376 \pm \sqrt{3{,}376^2 - 4}}{2} = \frac{3{,}376 \pm 2{,}720}{2}

altså u≈3,048u \approx 3{,}048 eller u≈0,328u \approx 0{,}328. Vi løser 27e−0,048t=u27 e^{-0{,}048t} = u for tt:

t=ln⁡(27u)0,048t = \frac{\ln\left(\frac{27}{u}\right)}{0{,}048}

For u≈3,048u \approx 3{,}048 er t≈ln⁡8,860,048≈2,1810,048≈45,4t \approx \frac{\ln 8{,}86}{0{,}048} \approx \frac{2{,}181}{0{,}048} \approx 45{,}4, og for u≈0,328u \approx 0{,}328 er t≈ln⁡82,30,048≈4,4100,048≈91,9t \approx \frac{\ln 82{,}3}{0{,}048} \approx \frac{4{,}410}{0{,}048} \approx 91{,}9 (ln-tasten). Dette stemmer med verdiene lest av grafen.

Praktisk tolkning. V′(t)V'(t) er akselerasjonen. Ulikheten sier når farten øker med mer enn 2 m/s per sekund.

V′(t)>2 for 45,4<t<91,9.V'(t) > 2 \text{ for } 45{,}4 < t < 91{,}9. Raketten har altså en akselerasjon på mer enn 2 m/s² fra ca. 45 sekunder til ca. 92 sekunder etter oppskytingen, i et tidsrom på ca. 91,9−45,4=46,591{,}9 - 45{,}4 = 46{,}5 sekunder.


Oppgave 2

Bygger på R1 V26, del 2 oppgave 2. Endret: i teksten før c) er formuleringen om at skøyteløperen øker banefarten uten å endre retning, og at hunden holder retning og fart, erstattet med at han kan fange hunden nær punktet (1032,303)(1032, 303) dersom han fortsetter i samme retning, men øker farten.

a)

Skøyteløperens posisjon er

ℓ:{x=6t+120y=53t+50\ell:\begin{cases} x = 6t + 120 \\ y = \frac{5}{3}t + 50 \end{cases}

Formel (fartsvektor): fartsvektoren er den deriverte av posisjonen, v⃗(t)=r⃗ ′(t)=[x′(t), y′(t)]\vec{v}(t) = \vec{r}\,{}'(t) = [x'(t),\ y'(t)].

Fartsvektoren er v⃗(t)=[6, 53]\vec{v}(t) = [6,\ \frac{5}{3}], siden x′(t)=6x'(t) = 6 og y′(t)=53y'(t) = \frac{5}{3}.

Formel (banefart): banefart =∣v⃗(t)∣=x′(t)2+y′(t)2= |\vec{v}(t)| = \sqrt{x'(t)^2 + y'(t)^2}.

∣v⃗(t)∣=62+(53)2=36+259=3499=3493≈18,683≈6,23 m/s|\vec{v}(t)| = \sqrt{6^2 + \left(\frac{5}{3}\right)^2} = \sqrt{36 + \frac{25}{9}} = \sqrt{\frac{349}{9}} = \frac{\sqrt{349}}{3} \approx \frac{18{,}68}{3} \approx 6{,}23 \text{ m/s}

Et halvt minutt er 30 sekunder. Vi setter t=30t = 30 inn i parameterframstillingen:

x=6⋅30+120=180+120=300,y=53⋅30+50=50+50=100x = 6 \cdot 30 + 120 = 180 + 120 = 300, \qquad y = \frac{5}{3} \cdot 30 + 50 = 50 + 50 = 100

Banefarten er 3493\frac{\sqrt{349}}{3} m/s ≈6,23\approx 6{,}23 m/s, og posisjonen etter 30 sekunder er (300,100).(300, 100).

b)

Hundens posisjon er

m:{x=132t+250y=−95t+520m:\begin{cases} x = \frac{13}{2}t + 250 \\ y = -\frac{9}{5}t + 520 \end{cases}

For at de skal treffe hverandre, må de være på samme sted til samme tid tt. Det krever blant annet at xx-koordinatene er like for samme tt:

6t+120=132t+250120−250=132t−6t−130=12tt=−260\begin{aligned} 6t + 120 &= \frac{13}{2}t + 250 \\[0.9em] 120 - 250 &= \frac{13}{2}t - 6t \\[0.9em] -130 &= \frac{1}{2}t \\[0.9em] t &= -260 \end{aligned}

Denne tt-verdien ligger utenfor intervallet t∈[0,200]t \in [0, 200], som begge bevegelsene er definert på. Det finnes derfor ingen tt i intervallet der xx-koordinatene er like, og de kan ikke være på samme sted samtidig.

(Som kontroll: yy-koordinatene er like for 53t+50=−95t+520\frac{5}{3}t + 50 = -\frac{9}{5}t + 520, som gir 5215t=470\frac{52}{15}t = 470 og t=352526≈135,6t = \frac{3525}{26} \approx 135{,}6. For denne tt er skøyteløperens xx-koordinat 6⋅135,6+120≈9336 \cdot 135{,}6 + 120 \approx 933 og hundens ≈1131\approx 1131, så de er ikke på samme sted da heller.)

Skøyteløperen og hunden har aldri samme xx-koordinat til samme tid, så skøyteløperen treffer ikke hunden.

c)

Skøyteløperen oppdager hunden etter 1 minutt, altså ved t=60t = 60 s. Skøyteløperens posisjon da:

x=6⋅60+120=480,y=53⋅60+50=150x = 6 \cdot 60 + 120 = 480, \qquad y = \frac{5}{3} \cdot 60 + 50 = 150

Startpunktet er (480,150)(480, 150). Skøyteløperen skal nå frem til punktet (1032,303)(1032, 303) i samme retning som før. Vi sjekker at retningen stemmer. Forflytningen er

s⃗=[1032−480, 303−150]=[552, 153]\vec{s} = [1032 - 480,\ 303 - 150] = [552,\ 153]

Retningen til den opprinnelige fartsvektoren [6, 53][6,\ \frac{5}{3}] gir forholdet yx=5/36=518≈0,278\frac{y}{x} = \frac{5/3}{6} = \frac{5}{18} \approx 0{,}278, og forflytningen gir 153552≈0,277\frac{153}{552} \approx 0{,}277. Retningene er (tilnærmet) like, så skøyteløperen beholder retningen.

Tid til møtepunktet. Hunden er i punktet (1032,303)(1032, 303) når x=1032x = 1032:

132t+250=1032⇒132t=782⇒t=782⋅213=156413≈120,3 s\frac{13}{2}t + 250 = 1032 \quad \Rightarrow \quad \frac{13}{2}t = 782 \quad \Rightarrow \quad t = \frac{782 \cdot 2}{13} = \frac{1564}{13} \approx 120{,}3 \text{ s}

(Kontroll med yy: −95t+520=303-\frac{9}{5}t + 520 = 303 gir t=217⋅59≈120,6t = \frac{217 \cdot 5}{9} \approx 120{,}6 s. Forskjellen kommer av at punktet (1032,303)(1032, 303) er oppgitt avrundet. Vi bruker t≈120,3t \approx 120{,}3 s.)

Skøyteløperen har dermed

Δt=120,3 s−60 s=60,3 s\Delta t = 120{,}3 \text{ s} - 60 \text{ s} = 60{,}3 \text{ s}

på å komme fram.

Lengde av strekningen:

∣s⃗∣=5522+1532=304 704+23 409=328 113≈572,8 m|\vec{s}| = \sqrt{552^2 + 153^2} = \sqrt{304\,704 + 23\,409} = \sqrt{328\,113} \approx 572{,}8 \text{ m}

Formel (fart): fart == strekning // tid. Strekningen er 572,8 m, og tiden er 60,3 s:

fart=572,8 m60,3 s≈9,50 m/s\text{fart} = \frac{572{,}8 \text{ m}}{60{,}3 \text{ s}} \approx 9{,}50 \text{ m/s}

Med t≈120,6t \approx 120{,}6 s i stedet blir farten 572,860,6≈9,46\frac{572{,}8}{60{,}6} \approx 9{,}46 m/s, så svaret er ca. 9,5 m/s uansett.

Skøyteløperen må holde en konstant banefart på ca. 9,5 m/s fra t=60t = 60 s. Det er omtrent 3,3 m/s mer enn de opprinnelige 6,23 m/s.


Oppgave 3

Bygger på R1 V26, del 2 oppgave 3. Endret: funksjonen er byttet fra f(x)=100⋅0,8xf(x) = 100 \cdot 0{,}8^x til f(x)=x2−22x+100f(x) = x^2 - 22x + 100, og «Gi svaret med desimaler» er lagt til i b).

Funksjonen er f(x)=x2−22x+100f(x) = x^2 - 22x + 100, og punktene er A(a,f(a))A(a, f(a)) med a∈[0,5⟩a \in [0, 5\rangle, B(5,f(a))B(5, f(a)), C(5,200)C(5, 200) og D(a,200)D(a, 200).

a)

Punktene AA og BB har samme andrekoordinat f(a)f(a), så ABAB er vannrett. Lengden er differansen mellom førstekoordinatene:

AB=5−aAB = 5 - a

Dette er positivt fordi a<5a < 5.

Punktene AA og DD har samme førstekoordinat aa, så ADAD er loddrett. Lengden er differansen mellom andrekoordinatene, der DD ligger høyest (200):

AD=200−f(a)=200−(a2−22a+100)=−a2+22a+100AD = 200 - f(a) = 200 - \left(a^2 - 22a + 100\right) = -a^2 + 22a + 100

Dette er positivt for a∈[0,5⟩a \in [0, 5\rangle, fordi f(a)≤f(0)=100<200f(a) \le f(0) = 100 < 200 (grafen synker når a<11a < 11).

AB=5−aogAD=−a2+22a+100AB = 5 - a \quad \text{og} \quad AD = -a^2 + 22a + 100

b)

Formel (areal av rektangel): areal == lengde ⋅\cdot bredde. Her er lengden ADAD og bredden ABAB, så

T(a)=AB⋅AD=(5−a)(−a2+22a+100)T(a) = AB \cdot AD = (5 - a)\left(-a^2 + 22a + 100\right)

Vi multipliserer ut:

T(a)=−5a2+110a+500+a3−22a2−100a=a3−27a2+10a+500\begin{aligned} T(a) &= -5a^2 + 110a + 500 + a^3 - 22a^2 - 100a \\ &= a^3 - 27a^2 + 10a + 500 \end{aligned}

Vi deriverer og setter T′(a)=0T'(a) = 0 for å finne mulige toppunkter:

T′(a)=3a2−54a+10T'(a) = 3a^2 - 54a + 10

3a2−54a+10=03a^2 - 54a + 10 = 0

Vi bruker abc-formelen med aa-leddet 3, bb-leddet −54-54 og cc-leddet 10:

a=54±(−54)2−4⋅3⋅102⋅3=54±27966a = \frac{54 \pm \sqrt{(-54)^2 - 4 \cdot 3 \cdot 10}}{2 \cdot 3} = \frac{54 \pm \sqrt{2796}}{6}

Her er 2796≈52,877\sqrt{2796} \approx 52{,}877 (rottasten). Da er

a≈54−52,8776=1,1236≈0,1871ellera≈54+52,886≈17,8a \approx \frac{54 - 52{,}877}{6} = \frac{1{,}123}{6} \approx 0{,}1871 \qquad \text{eller} \qquad a \approx \frac{54 + 52{,}88}{6} \approx 17{,}8

Bare a≈0,187a \approx 0{,}187 ligger i [0,5⟩[0, 5\rangle.

Fortegnsskjema for T′(a)T'(a). T′(a)=3a2−54a+10T'(a) = 3a^2 - 54a + 10 er en parabel som vender oppover med nullpunkter 0,1870{,}187 og 17,817{,}8. Mellom nullpunktene er den negativ. På [0,5⟩[0, 5\rangle er derfor T′(a)>0T'(a) > 0 for a<0,187a < 0{,}187 (for eksempel T′(0)=10>0T'(0) = 10 > 0) og T′(a)<0T'(a) < 0 for 0,187<a<50{,}187 < a < 5 (for eksempel T′(1)=3−54+10=−41<0T'(1) = 3 - 54 + 10 = -41 < 0). Arealet vokser først og avtar så. Dermed er a≈0,187a \approx 0{,}187 et toppunkt, og det er det største arealet på intervallet.

Vi sjekker randen: T(0)=500T(0) = 500. Når a→5a \to 5 går AB→0AB \to 0 og arealet mot 0.

Største areal, med a≈0,1871a \approx 0{,}1871:

T(0,1871)≈0,18713−27⋅0,18712+10⋅0,1871+500≈0,0066−0,9452+1,871+500≈500,93T(0{,}1871) \approx 0{,}1871^3 - 27 \cdot 0{,}1871^2 + 10 \cdot 0{,}1871 + 500 \approx 0{,}0066 - 0{,}9452 + 1{,}871 + 500 \approx 500{,}93

Det største arealet av rektangelet ABCDABCD er ca. 500,93500{,}93 (arealenheter), og det inntreffer når a≈0,187.a \approx 0{,}187.


Oppgave 4

Bygger på R1 V26, del 2 oppgave 4 (uendret).

Vi setter xx som spotprisen i øre/kWh, og f(x)f(x) som prisen husholdningen betaler etter at strømstønaden er trukket fra.

a)

Hvorfor delt forskrift. Reglene i teksten er ulike avhengig av spotprisen:

Funksjonen følger to ulike regler i to intervaller, og må derfor ha delt forskrift.

Hvorfor kontinuerlig. Stønaden regnes bare på den delen av prisen som er over 75 øre/kWh, altså på x−75x - 75. Rett ved 75 er denne delen nesten 0, så stønaden er nesten 0. Stiger spotprisen litt over 75, endres stønaden og prisen husholdningen betaler også bare litt. Det er ingen terskel der prisen plutselig hopper opp eller ned. Ved nøyaktig x=75x = 75 gir begge reglene samme pris, siden stønaden da er 90 % av 0. Grafen til ff henger dermed sammen uten sprang i x=75x = 75, og ff er kontinuerlig. Slik må det også være: med et sprang i 75 ville prisen hoppe brått når spotprisen stiger ørlite, og det skal ordningen nettopp unngå.

Funksjonen har delt forskrift fordi stønadsregelen er ulik under og over 75 øre/kWh, og den er kontinuerlig fordi stønaden er 0 i overgangen.

b)

For x≤75x \le 75 er f(x)=xf(x) = x.

For x>75x > 75 er stønaden 90 % av den delen av prisen som er over 75 øre/kWh:

stønad=0,9⋅(x−75)\text{stønad} = 0{,}9 \cdot (x - 75)

Husholdningen betaler spotprisen minus stønaden:

f(x)=x−0,9⋅(x−75)=x−0,9x+67,5=0,1x+67,5\begin{aligned} f(x) &= x - 0{,}9 \cdot (x - 75) \\ &= x - 0{,}9x + 67{,}5 \\ &= 0{,}1x + 67{,}5 \end{aligned}

Vi kontrollerer kontinuiteten: for x=75x = 75 gir den nederste regelen 0,1⋅75+67,5=7,5+67,5=750{,}1 \cdot 75 + 67{,}5 = 7{,}5 + 67{,}5 = 75, som er lik f(75)=75f(75) = 75 fra den øverste regelen.

f(x)={xfor x≤750,1x+67,5for x>75f(x) = \begin{cases} x & \text{for } x \le 75 \\ 0{,}1x + 67{,}5 & \text{for } x > 75 \end{cases}

Det betyr at husholdningen betaler 75 øre/kWh pluss 0,1 øre, altså 10 %, for hver øre spotprisen ligger over 75.


Oppgave 5

Bygger på R1 V26, del 2 oppgave 5 (uendret).

Funksjonen er f(x)=e2xf(x) = e^{2x}. Vi skal finne tangeringspunktet for den tangenten til grafen som går gjennom origo.

Vi deriverer med kjerneregelen, med indre funksjon u=2xu = 2x og u′=2u' = 2:

f′(x)=2e2xf'(x) = 2e^{2x}

La tangeringspunktet ha førstekoordinat aa. Da har punktet koordinatene (a, e2a)(a,\ e^{2a}), og tangentens stigningstall er f′(a)=2e2af'(a) = 2e^{2a}.

Formel (ettpunktsformelen): en linje med stigningstall mm gjennom punktet (x1,y1)(x_1, y_1) har likningen y−y1=m(x−x1)y - y_1 = m(x - x_1).

Tangenten har stigningstall m=2e2am = 2e^{2a} og går gjennom punktet (a, e2a)(a,\ e^{2a}):

y−e2a=2e2a(x−a)y - e^{2a} = 2e^{2a}(x - a)

Tangenten skal gå gjennom origo (0,0)(0, 0). Vi setter x=0x = 0 og y=0y = 0:

0−e2a=2e2a(0−a)−e2a=−2a e2ae2a−2a e2a=0e2a(1−2a)=0\begin{aligned} 0 - e^{2a} &= 2e^{2a}(0 - a) \\ -e^{2a} &= -2a\,e^{2a} \\ e^{2a} - 2a\,e^{2a} &= 0 \\ e^{2a}(1 - 2a) &= 0 \end{aligned}

Siden e2a>0e^{2a} > 0 for alle aa, kan produktet bare være 0 når

1−2a=0⇒a=121 - 2a = 0 \quad \Rightarrow \quad a = \frac{1}{2}

Andrekoordinaten er f(12)=e2⋅12=e1=ef\left(\frac{1}{2}\right) = e^{2 \cdot \frac{1}{2}} = e^1 = e.

Kontroll: tangentens stigningstall er 2e1=2e2e^1 = 2e, og tangenten er y−e=2e(x−12)y - e = 2e\left(x - \frac{1}{2}\right), det vil si y=2e xy = 2e\,x. Den går gjennom origo. Det stemmer også at y=ey = e når x=12x = \frac{1}{2}.

Tangeringspunktet er (12, e)≈(0,5; 2,72).\text{Tangeringspunktet er } \left(\tfrac{1}{2},\ e\right) \approx (0{,}5;\ 2{,}72).

Nye oppgaver

Oppgave 6–10 er fem tilleggsoppgaver som kunne vært gitt i del 2. Oppgave 7 og 10 bygger på tidligere eksamener, de andre er nye.

Oppgave 6

Funksjonen er L(t)=C1+e−ktL(t) = \dfrac{C}{1 + e^{-kt}}, og vi skal si hvordan CC og kk må endres for at grafen til LL skal falle sammen med grafen til FF. Figuren har ingen tall på aksene, så vi argumenterer bare ut fra det som kan leses av kvalitativt: hvor kurvene flater ut, hvilken som ligger høyest, hvilken som er brattest og hvordan de krysser hverandre.

Antakelse. Oppgaven sier at FF også er en logistisk funksjon, og at LL skal kunne bli lik FF ved å endre bare CC og kk. Vi regner derfor med at F(t)=CF1+e−kFtF(t) = \dfrac{C_F}{1 + e^{-k_F t}} med to faste tall CFC_F og kFk_F. Spørsmålet er hvordan CC må sammenlignes med CFC_F og kk med kFk_F.

Hva CC gjør. Når t→∞t \to \infty går e−kt→0e^{-kt} \to 0 (for k>0k > 0), så

lim⁡t→∞L(t)=C1+0=C\lim_{t \to \infty} L(t) = \frac{C}{1 + 0} = C

Linjen y=Cy = C er altså den vannrette asymptoten til LL mot høyre. Tilsvarende har FF asymptoten y=CFy = C_F. I figuren flater FF ut høyere enn LL, så CF>CC_F > C.

CC må økes. For at de to grafene skal være like, må de ha samme asymptote, altså C=CFC = C_F. Siden FF ligger høyere, må CC økes.

Hva kk gjør. Skriv L(t)=C⋅g(kt)L(t) = C \cdot g(kt) med g(u)=11+e−ug(u) = \dfrac{1}{1 + e^{-u}}. Formen på kurven bestemmes av gg, og kk bare strekker eller trekker den sammen i tt-retningen. Den delen av CC som er nådd etter tiden tt, er L(t)C=11+e−kt\dfrac{L(t)}{C} = \dfrac{1}{1 + e^{-kt}}, og den avhenger bare av kk og tt. En gitt andel pp av taket er nådd når

11+e−kt=p⇒e−kt=1−pp⇒t=1kln⁡p1−p\frac{1}{1 + e^{-kt}} = p \quad \Rightarrow \quad e^{-kt} = \frac{1 - p}{p} \quad \Rightarrow \quad t = \frac{1}{k}\ln\frac{p}{1 - p}

Tiden til å nå en gitt andel av taket er altså omvendt proporsjonal med kk. Stor kk gir rask stigning og tidlig utflating, liten kk gir langsom stigning.

kk må økes. Vi har to argumenter.

  1. Utflating. I figuren flater FF ut tidligere enn LL i forhold til sin egen asymptote. (At FF stiger brattere rundt yy-aksen, skiller alene ikke CC fra kk, fordi L′(0)=Ck4L'(0) = \frac{Ck}{4} også øker når bare CC økes.) Slik oppfører en graf med større kk seg, siden tiden til en gitt andel av taket er 1kln⁡p1−p\frac{1}{k}\ln\frac{p}{1-p}.
  2. Venstre side. Hvis bare CC ble økt og kk lå fast, ville F(t)L(t)=CFC\dfrac{F(t)}{L(t)} = \dfrac{C_F}{C} være samme tall større enn 1 for alle tt, og FF ville ligge over LL overalt, også langt til venstre. I figuren ligger FF under LL lengst til venstre, og kurvene krysser hverandre til venstre for yy-aksen. For t→−∞t \to -\infty er e−kte^{-kt} stor, så 1+e−kt≈e−kt1 + e^{-kt} \approx e^{-kt}, og L(t)≈Cekt,F(t)≈CFekFt,F(t)L(t)≈CFC e(kF−k)tL(t) \approx C e^{kt}, \qquad F(t) \approx C_F e^{k_F t}, \qquad \frac{F(t)}{L(t)} \approx \frac{C_F}{C}\, e^{(k_F - k)t} Forholdet skal bli mindre enn 1 når t→−∞t \to -\infty. Det skjer bare hvis kF−k>0k_F - k > 0, fordi e(kF−k)t→0e^{(k_F - k)t} \to 0 for t→−∞t \to -\infty da. Hvis kF<kk_F < k, ville forholdet gå mot uendelig, og FF ville ligge over LL til venstre. Derfor er kF>kk_F > k.

Kontroll av de to endringene sammen. I t=0t = 0 er L(0)=C1+1=C2L(0) = \dfrac{C}{1 + 1} = \dfrac{C}{2}. Begge kurver har altså yy-verdi lik halvparten av sin asymptote i t=0t = 0. Da CF>CC_F > C, er F(0)=CF2>C2=L(0)F(0) = \dfrac{C_F}{2} > \dfrac{C}{2} = L(0), og det stemmer med at FF krysser yy-aksen høyere enn LL. Det samme gjelder stigningen i t=0t = 0: L′(0)=Ck4L'(0) = \dfrac{Ck}{4}, og denne blir større når både CC og kk økes, slik at FF blir brattere.

Både CC og kk må økes: CC til FF sin asymptoteverdi (høyere tak) og kk til FF sin større vekstfart (brattere og tidligere utflating).


Oppgave 7

Bygger på R1 V25, del 2 oppgave 4.

Posisjonen til fiskebåten er r⃗(t)=[1+5t, 4+8t]\vec{r}(t) = [1 + 5t,\ 4 + 8t], der tt er timer og enheten langs aksene er km.

a)

Formel (fartsvektor): fartsvektoren er den deriverte av posisjonen, v⃗(t)=r⃗ ′(t)=[x′(t), y′(t)]\vec{v}(t) = \vec{r}\,{}'(t) = [x'(t),\ y'(t)].

Her er x(t)=1+5tx(t) = 1 + 5t og y(t)=4+8ty(t) = 4 + 8t, så x′(t)=5x'(t) = 5 og y′(t)=8y'(t) = 8:

v⃗(t)=[5, 8]\vec{v}(t) = [5,\ 8]

Formel (banefart): banefart =∣v⃗(t)∣=x′(t)2+y′(t)2= |\vec{v}(t)| = \sqrt{x'(t)^2 + y'(t)^2}.

∣v⃗(t)∣=52+82=25+64=89≈9,43( -tasten)|\vec{v}(t)| = \sqrt{5^2 + 8^2} = \sqrt{25 + 64} = \sqrt{89} \approx 9{,}43 \quad (\sqrt{\ }\text{-tasten})

Banefarten til fiskebåten er 89\sqrt{89} km/h ≈9,43\approx 9{,}43 km/h.

b)

Fiskebåten drar fra land ved t=0t = 0. Posisjonen da er

r⃗(0)=[1+5⋅0, 4+8⋅0]=[1, 4]\vec{r}(0) = [1 + 5 \cdot 0,\ 4 + 8 \cdot 0] = [1,\ 4]

altså punktet (1,4)(1, 4). Fyret står i (4,7)(4, 7).

Formel (avstand mellom to punkter): avstanden mellom (x1,y1)(x_1, y_1) og (x2,y2)(x_2, y_2) er (x2−x1)2+(y2−y1)2\sqrt{(x_2 - x_1)^2 + (y_2 - y_1)^2}. Her er (x1,y1)=(1,4)(x_1, y_1) = (1, 4) båten og (x2,y2)=(4,7)(x_2, y_2) = (4, 7) fyret:

(4−1)2+(7−4)2=9+9=18=32≈4,24\sqrt{(4 - 1)^2 + (7 - 4)^2} = \sqrt{9 + 9} = \sqrt{18} = 3\sqrt{2} \approx 4{,}24

Avstanden mellom fiskebåten og fyret er 323\sqrt{2} km ≈4,24\approx 4{,}24 km.

c)

Vi bruker avstandsformelen på posisjonen til båten ved tiden tt, (1+5t, 4+8t)(1 + 5t,\ 4 + 8t), og fyret (4,7)(4, 7). Differansen i xx er 4−(1+5t)=3−5t4 - (1 + 5t) = 3 - 5t, og differansen i yy er 7−(4+8t)=3−8t7 - (4 + 8t) = 3 - 8t. Da er

d(t)=(3−5t)2+(3−8t)2d(t) = \sqrt{(3 - 5t)^2 + (3 - 8t)^2}

Vi bruker første kvadratsetning, (a−b)2=a2−2ab+b2(a - b)^2 = a^2 - 2ab + b^2, på hvert ledd:

(3−5t)2=9−30t+25t2,(3−8t)2=9−48t+64t2(3 - 5t)^2 = 9 - 30t + 25t^2, \qquad (3 - 8t)^2 = 9 - 48t + 64t^2

Summen er

d(t)2=9−30t+25t2+9−48t+64t2=89t2−78t+18d(t)^2 = 9 - 30t + 25t^2 + 9 - 48t + 64t^2 = 89t^2 - 78t + 18

d(t)=89t2−78t+18d(t) = \sqrt{89t^2 - 78t + 18}

Dette er det som skulle vises.

d)

Kvadratroten er voksende, så d(t)d(t) er minst når f(t)=89t2−78t+18f(t) = 89t^2 - 78t + 18 er minst. Vi deriverer og setter den deriverte lik 0:

f′(t)=178t−78=0⇒t=78178=3989≈0,438f'(t) = 178t - 78 = 0 \quad \Rightarrow \quad t = \frac{78}{178} = \frac{39}{89} \approx 0{,}438

Siden ff er en parabel med positivt t2t^2-ledd, vender den oppover, og dette er et bunnpunkt. Tiden t=3989≈0,44t = \frac{39}{89} \approx 0{,}44 timer (ca. 26 minutter) ligger etter at båten har dratt.

Vi regner ut f(3989)f\left(\frac{39}{89}\right):

f(3989)=89⋅392892−78⋅3989+18=152189−304289+160289=8189f\left(\frac{39}{89}\right) = 89 \cdot \frac{39^2}{89^2} - 78 \cdot \frac{39}{89} + 18 = \frac{1521}{89} - \frac{3042}{89} + \frac{1602}{89} = \frac{81}{89}

Da er

d(3989)=8189=989=98989≈0,954d\left(\frac{39}{89}\right) = \sqrt{\frac{81}{89}} = \frac{9}{\sqrt{89}} = \frac{9\sqrt{89}}{89} \approx 0{,}954

Den minste avstanden mellom fiskebåten og fyret er 989\tfrac{9}{\sqrt{89}} km ≈0,95\approx 0{,}95 km, ca. 26 minutter etter avreise.

e)

Fiskestimen er i (1,−3)(1, -3) ved t=0t = 0, og hastigheten er konstant, v⃗=[4,11]\vec{v} = [4, 11]. Da er posisjonen til stimen etter tt timer

s⃗(t)=[1+4t, −3+11t]\vec{s}(t) = [1 + 4t,\ -3 + 11t]

Båten treffer stimen hvis de er på samme sted til samme tid tt. Vi setter koordinatene lik hverandre.

xx-koordinatene:

1+5t=1+4t⇒t=01 + 5t = 1 + 4t \quad \Rightarrow \quad t = 0

yy-koordinatene:

4+8t=−3+11t⇒7=3t⇒t=734 + 8t = -3 + 11t \quad \Rightarrow \quad 7 = 3t \quad \Rightarrow \quad t = \frac{7}{3}

Likningene gir ulike tt (00 og 73\frac{7}{3}). Det finnes derfor ikke noe tidspunkt der begge koordinatene er like. Ved t=0t = 0 er båten i (1,4)(1, 4) og stimen i (1,−3)(1, -3), så de er ikke på samme sted. Ved t=73t = \frac{7}{3} er båten i (1+353, 4+563)=(383, 683)\left(1 + \frac{35}{3},\ 4 + \frac{56}{3}\right) = \left(\frac{38}{3},\ \frac{68}{3}\right) og stimen i (1+283, −3+773)=(313, 683)\left(1 + \frac{28}{3},\ -3 + \frac{77}{3}\right) = \left(\frac{31}{3},\ \frac{68}{3}\right). De har samme yy, men ikke samme xx.

Nei, fiskebåten treffer ikke fiskestimen, fordi koordinatene aldri er like til samme tid.


Oppgave 8

Trekanten har hjørnene A(4,0)A(4, 0), B(5,8)B(5, 8) og C(−2,4)C(-2, 4).

a)

Vi finner sidene som vektorer ved å trekke startpunktets koordinater fra endepunktets.

AB⃗=[5−4, 8−0]=[1, 8],BC⃗=[−2−5, 4−8]=[−7, −4]\vec{AB} = [5 - 4,\ 8 - 0] = [1,\ 8], \qquad \vec{BC} = [-2 - 5,\ 4 - 8] = [-7,\ -4]

Formel (lengde av vektor): ∣u⃗∣=u12+u22|\vec{u}| = \sqrt{u_1^2 + u_2^2} for u⃗=[u1,u2]\vec{u} = [u_1, u_2].

∣AB⃗∣=12+82=1+64=65|\vec{AB}| = \sqrt{1^2 + 8^2} = \sqrt{1 + 64} = \sqrt{65}

∣BC⃗∣=(−7)2+(−4)2=49+16=65|\vec{BC}| = \sqrt{(-7)^2 + (-4)^2} = \sqrt{49 + 16} = \sqrt{65}

AB=BC=65AB = BC = \sqrt{65}

Sidene ABAB og BCBC er like lange, og det var det som skulle vises. Trekanten er likebeint med BB som toppunkt.

b)

Vinkelen ∠CBA\angle CBA er vinkelen mellom vektorene som går ut fra BB, BA⃗\vec{BA} og BC⃗\vec{BC}.

BA⃗=[4−5, 0−8]=[−1, −8],BC⃗=[−7, −4]\vec{BA} = [4 - 5,\ 0 - 8] = [-1,\ -8], \qquad \vec{BC} = [-7,\ -4]

Formel (vinkel mellom vektorer): cos⁡v=u⃗⋅w⃗∣u⃗∣ ∣w⃗∣\cos v = \dfrac{\vec{u} \cdot \vec{w}}{|\vec{u}|\,|\vec{w}|}, der skalarproduktet er u⃗⋅w⃗=u1w1+u2w2\vec{u} \cdot \vec{w} = u_1 w_1 + u_2 w_2. Her er u⃗=BA⃗\vec{u} = \vec{BA} og w⃗=BC⃗\vec{w} = \vec{BC}.

Skalarproduktet:

BA⃗⋅BC⃗=(−1)(−7)+(−8)(−4)=7+32=39\vec{BA} \cdot \vec{BC} = (-1)(-7) + (-8)(-4) = 7 + 32 = 39

Lengdene er ∣BA⃗∣=∣AB⃗∣=65|\vec{BA}| = |\vec{AB}| = \sqrt{65} og ∣BC⃗∣=65|\vec{BC}| = \sqrt{65}, så ∣BA⃗∣ ∣BC⃗∣=65|\vec{BA}|\,|\vec{BC}| = 65:

cos⁡∠CBA=3965=35\cos \angle CBA = \frac{39}{65} = \frac{3}{5}

Vi bruker cos⁡−1\cos^{-1} på kalkulatoren:

∠CBA=cos⁡−1(35)≈53,13∘\angle CBA = \cos^{-1}\left(\frac{3}{5}\right) \approx 53{,}13^\circ

∠CBA=cos⁡−1(35)≈53,1∘\angle CBA = \cos^{-1}\left(\tfrac{3}{5}\right) \approx 53{,}1^\circ

c)

MBM_B er midtpunktet på ACAC.

Formel (midtpunkt): midtpunktet mellom (x1,y1)(x_1, y_1) og (x2,y2)(x_2, y_2) er (x1+x22, y1+y22)\left(\dfrac{x_1 + x_2}{2},\ \dfrac{y_1 + y_2}{2}\right). Her er (x1,y1)=A(4,0)(x_1, y_1) = A(4, 0) og (x2,y2)=C(−2,4)(x_2, y_2) = C(-2, 4):

MB=(4+(−2)2, 0+42)=(1, 2)M_B = \left(\frac{4 + (-2)}{2},\ \frac{0 + 4}{2}\right) = (1,\ 2)

Formel (parameterframstilling for en linje): en linje gjennom (x0,y0)(x_0, y_0) med retningsvektor [a,b][a, b] er {x=x0+aty=y0+bt\begin{cases} x = x_0 + at \\ y = y_0 + bt \end{cases}.

Vi velger B(5,8)B(5, 8) som startpunkt, så (x0,y0)=(5,8)(x_0, y_0) = (5, 8). Retningsvektoren er BMB⃗\vec{BM_B}:

BMB⃗=[1−5, 2−8]=[−4, −6]\vec{BM_B} = [1 - 5,\ 2 - 8] = [-4,\ -6]

Parameterframstillingen blir

ℓ:{x=5−4ty=8−6t\ell:\begin{cases} x = 5 - 4t \\ y = 8 - 6t \end{cases}

Sjekk: t=0t = 0 gir B(5,8)B(5, 8), og t=1t = 1 gir (1,2)=MB(1, 2) = M_B.

ℓ:{x=5−4ty=8−6t\ell:\begin{cases} x = 5 - 4t \\ y = 8 - 6t \end{cases}

(Retningsvektoren [2,3][2, 3] er parallell med [−4,−6][-4, -6] og gir en like god framstilling, for eksempel x=5+2tx = 5 + 2t, y=8+3ty = 8 + 3t.)

d)

MAM_A er midtpunktet på BCBC:

MA=(5+(−2)2, 8+42)=(32, 6)M_A = \left(\frac{5 + (-2)}{2},\ \frac{8 + 4}{2}\right) = \left(\frac{3}{2},\ 6\right)

Linjen gjennom AA og MAM_A har retningsvektor AMA⃗=[32−4, 6−0]=[−52, 6]\vec{AM_A} = \left[\frac{3}{2} - 4,\ 6 - 0\right] = \left[-\frac{5}{2},\ 6\right]. Vi bruker en parallell retningsvektor uten brøk, [−5,12][-5, 12] (ganget med 2), og A(4,0)A(4, 0) som startpunkt:

m:{x=4−5sy=12sm:\begin{cases} x = 4 - 5s \\ y = 12s \end{cases}

(Her er s=12s = \frac{1}{2} punktet MA=(32,6)M_A = \left(\frac{3}{2}, 6\right).)

Linjen fra c) er

ℓ:{x=5−4ty=8−6t\ell:\begin{cases} x = 5 - 4t \\ y = 8 - 6t \end{cases}

Skjæringspunktet SS er der de to linjene har samme punkt. Vi setter xx-koordinatene og yy-koordinatene lik hverandre:

4−5s=5−4t⇒−5s+4t=1(I)12s=8−6t⇒6s+3t=4(II)\begin{aligned} 4 - 5s &= 5 - 4t \quad &&\Rightarrow \quad -5s + 4t = 1 \quad &&\text{(I)} \\ 12s &= 8 - 6t \quad &&\Rightarrow \quad 6s + 3t = 4 \quad &&\text{(II)} \end{aligned}

I (II) har vi delt begge sider med 2. Vi bruker addisjonsmetoden. Vi ganger (I) med 3 og (II) med 4, slik at tt-leddene blir like:

−15s+12t=324s+12t=16\begin{aligned} -15s + 12t &= 3 \\ 24s + 12t &= 16 \end{aligned}

Vi trekker den første likningen fra den andre:

39s=13⇒s=1339=1339s = 13 \quad \Rightarrow \quad s = \frac{13}{39} = \frac{1}{3}

Vi setter s=13s = \frac{1}{3} inn i (II):

6⋅13+3t=4⇒2+3t=4⇒t=236 \cdot \frac{1}{3} + 3t = 4 \quad \Rightarrow \quad 2 + 3t = 4 \quad \Rightarrow \quad t = \frac{2}{3}

Vi finner SS ved å sette s=13s = \frac{1}{3} inn i mm:

x=4−5⋅13=123−53=73,y=12⋅13=4x = 4 - 5 \cdot \frac{1}{3} = \frac{12}{3} - \frac{5}{3} = \frac{7}{3}, \qquad y = 12 \cdot \frac{1}{3} = 4

Kontroll med t=23t = \frac{2}{3} i ℓ\ell: x=5−4⋅23=153−83=73x = 5 - 4 \cdot \frac{2}{3} = \frac{15}{3} - \frac{8}{3} = \frac{7}{3} og y=8−6⋅23=8−4=4y = 8 - 6 \cdot \frac{2}{3} = 8 - 4 = 4. Begge linjene gir samme punkt.

Verdiene s=13s = \frac{1}{3} og t=23t = \frac{2}{3} ligger mellom 0 og 12\frac{1}{2} (for mm) og mellom 0 og 1 (for ℓ\ell), så punktet ligger på selve linjestykkene AMAAM_A og BMBBM_B.

S=(73, 4)≈(2,33; 4)S = \left(\tfrac{7}{3},\ 4\right) \approx (2{,}33;\ 4)

Til slutt kan vi merke oss at 4+5+(−2)3=73\frac{4 + 5 + (-2)}{3} = \frac{7}{3} og 0+8+43=4\frac{0 + 8 + 4}{3} = 4. Skjæringspunktet er altså tyngdepunktet til trekanten, som er gjennomsnittet av hjørnenes koordinater.


Oppgave 9

Funksjonen i programmet er f(x)=x2−4x+3f(x) = x^2 - 4x + 3, og vi skal finne bunnpunktet ved å følge den deriverte nedover. For kontroll finner vi først bunnpunktet for hånd.

f′(x)=2x−4=0f'(x) = 2x - 4 = 0 gir x=2x = 2, og f(2)=4−8+3=−1f(2) = 4 - 8 + 3 = -1. Bunnpunktet er (2,−1)(2, -1), og programmet skal gi omtrent dette.

Hva df(x) regner ut. Funksjonen df er stigningstallet til sekanten gjennom (x,f(x))(x, f(x)) og (x+h,f(x+h))(x + h, f(x + h)). Den er altså en tilnærming til den deriverte:

df(x)=f(x+h)−f(x)h=(x+h)2−4(x+h)+3−(x2−4x+3)h=2xh+h2−4hh=2x−4+h\text{df}(x) = \frac{f(x + h) - f(x)}{h} = \frac{(x + h)^2 - 4(x + h) + 3 - \left(x^2 - 4x + 3\right)}{h} = \frac{2xh + h^2 - 4h}{h} = 2x - 4 + h

Her er 2x−4=f′(x)2x - 4 = f'(x), så df(x) ligger hh over den eksakte deriverte.

Linje 4: h = 0.0001. For at df(x) skal være en god tilnærming til den deriverte, må hh være liten. Feilen i df(x) er nøyaktig hh, så med h=0,0001h = 0{,}0001 er feilen 0,0001. Verdien kan ikke være null (da deler vi på 0), og den bør heller ikke være ekstremt liten, fordi datamaskinen regner med avrundede desimaltall, og en differanse f(x+h)−f(x)f(x + h) - f(x) av to nesten like tall mister nøyaktighet. h=0,0001h = 0{,}0001 er et fornuftig kompromiss.

Linje 10: dx = 0.001. Verdien dxdx er skrittlengden. Programmet flytter xx et lite stykke dxdx om gangen, og xx-verdien i svaret kan bare bli feil med inntil ca. dxdx. Derfor må dxdx være liten. Samtidig må vi ikke velge den så liten at programmet bruker veldig mange runder: med dx=0,001dx = 0{,}001 trengs ca. 1000 runder fra x=3x = 3 til x=2x = 2, noe som går raskt.

Linje 13: x = x - dx. Startpunktet er x=3x = 3. Der er df(3)=2⋅3−4+h=2+h>0\text{df}(3) = 2 \cdot 3 - 4 + h = 2 + h > 0. Positiv derivert betyr at ff vokser, så ff blir mindre når xx minker. Bunnpunktet ligger altså til venstre for 3, og xx må minke. Vi trekker derfor fra dxdx i hver runde. Hvis vi la til dxdx, ville xx bli større, df(x)=2x−4+h\text{df}(x) = 2x - 4 + h ville bli enda større og alltid være positiv, og løkka ville aldri stoppe.

Når stopper løkka? Løkka går så lenge df(x)>0\text{df}(x) > 0 og stopper første gang df(x)≤0\text{df}(x) \le 0, det vil si 2x−4+h≤02x - 4 + h \le 0, altså x≤2−h2=1,99995x \le 2 - \frac{h}{2} = 1{,}99995. Det er rett ved bunnpunktet, der den deriverte skifter fra positiv til negativ.

Begrensning. Programmet virker fordi startpunktet x=3x = 3 ligger til høyre for bunnpunktet og ff har bare ett bunnpunkt. Hadde vi startet med df(x)≤0\text{df}(x) \le 0, ville løkka aldri kjørt, og programmet hadde skrevet ut startpunktet. Nøyaktigheten bestemmes av dxdx: med dx=0,01dx = 0{,}01 ville svaret blitt x≈1,99x \approx 1{,}99.

Hele programmet, med linjene 4, 10 og 13 fylt inn:

 1  def f(x):
 2      return x**2 - 4*x + 3
 3
 4  h = 0.0001
 5
 6  def df(x):
 7      return (f(x + h) - f(x))/h
 8
 9  x = 3
10  dx = 0.001
11
12  while df(x) > 0:
13      x = x - dx
14
15  print((x, f(x)))

Endret: linje 4 (h = 0.0001), linje 10 (dx = 0.001) og linje 13 (x = x - dx). Resten er uendret fra oppgaven.

Kjører vi programmet, skriver det ut

(1.9990000000001102, -0.9999990000000003)

Løkka stopper altså første gang xx har kommet under 1,99995 i trinn på 0,001, det vil si ved x≈1,999x \approx 1{,}999. Svaret er tilnærmet: bunnpunktet er egentlig (2,−1)(2, -1), og programmet gir (1,999; −0,999999)(1{,}999;\ -0{,}999999). Avviket i xx er ca. 0,001, som er skrittlengden dxdx, og avviket i yy er bare ca. 10−610^{-6}, fordi grafen er flat nær bunnpunktet. De mange siffer bakerst i utskriften kommer av avrundingsfeil i maskinregningen og er ikke meningsfulle.

h=0,0001h = 0{,}0001 (linje 4), dx=0,001dx = 0{,}001 (linje 10) og x=x−dxx = x - dx (linje 13). Programmet finner bunnpunktet ≈(1,999; −0,999999)\approx (1{,}999;\ -0{,}999999), mot det eksakte (2,−1)(2, -1).


Oppgave 10

Bygger på R1 V24, del 2 oppgave 6.

Funksjonen er f(x)=−x2+4f(x) = -x^2 + 4 med 0≤x≤20 \le x \le 2. Rektangelet ABCDABCD har AA i origo, B(x,0)B(x, 0) på xx-aksen, C(x,f(x))C(x, f(x)) på grafen og D(0,f(x))D(0, f(x)) på yy-aksen. Bredden er xx, høyden er f(x)f(x), og arealet er x⋅f(x)x \cdot f(x). Dette er det samme som det koden i linje 4 og 5 regner ut.

a)

Programmet skal prøve mange verdier av xx mellom 0 og 2, regne ut arealet for hver og huske det største. Vi legger til linje 7 til 16. Linje 1 til 5 er uendret.

 1  def f(x):
 2      return -x**2 + 4
 3
 4  def areal(x):
 5      return x*f(x)
 6
 7  x = 0
 8  dx = 0.001
 9  maks = 0
10
11  while x <= 2:
12      if areal(x) > maks:
13          maks = areal(x)
14      x = x + dx
15
16  print(maks)

Lagt til: linje 7 til 16.

Kjører vi programmet, skriver det ut

3.079201125

Dette er et tilnærmet svar: programmet prøver bare xx-verdier med 0,001 mellom, og det største arealet ligger mellom to slike verdier, så resultatet er ørlite lavere enn det eksakte maksimum. Vi regner ut det eksakte svaret for hånd i b).

Programmet skriver ut 3,0792011253{,}079201125 , et tilnærmet største areal.

b)

Arealet av rektangelet som funksjon av xx er

A(x)=x⋅f(x)=x(−x2+4)=−x3+4x,0≤x≤2A(x) = x \cdot f(x) = x\left(-x^2 + 4\right) = -x^3 + 4x, \qquad 0 \le x \le 2

Vi deriverer og setter A′(x)=0A'(x) = 0 for å finne mulige toppunkter:

A′(x)=−3x2+4A'(x) = -3x^2 + 4

−3x2+4=0x2=43x=±23=±233\begin{aligned} -3x^2 + 4 &= 0 \\[0.9em] x^2 &= \frac{4}{3} \\[0.9em] x &= \pm\frac{2}{\sqrt{3}} = \pm\frac{2\sqrt{3}}{3} \end{aligned}

Bare den positive løsningen ligger i [0,2][0, 2]:

x=233≈1,155x = \frac{2\sqrt{3}}{3} \approx 1{,}155

Fortegnsskjema for A′(x)A'(x). A′(x)=−3x2+4A'(x) = -3x^2 + 4 er en parabel som vender nedover med nullpunkt i x=233≈1,155x = \frac{2\sqrt{3}}{3} \approx 1{,}155 på intervallet. For eksempel er A′(1)=−3+4=1>0A'(1) = -3 + 4 = 1 > 0 og A′(2)=−12+4=−8<0A'(2) = -12 + 4 = -8 < 0. Arealet vokser først og avtar så, så x=233x = \frac{2\sqrt{3}}{3} er et toppunkt.

Randverdiene er A(0)=0A(0) = 0 og A(2)=2⋅(−4+4)=0A(2) = 2 \cdot (-4 + 4) = 0. Det største arealet er derfor ved x=233x = \frac{2\sqrt{3}}{3}.

Vi regner ut arealet. Da er x2=43x^2 = \frac{4}{3}, så f(x)=−43+4=83f(x) = -\frac{4}{3} + 4 = \frac{8}{3}:

A(233)=233⋅83=1639≈3,079( -tasten)A\left(\frac{2\sqrt{3}}{3}\right) = \frac{2\sqrt{3}}{3} \cdot \frac{8}{3} = \frac{16\sqrt{3}}{9} \approx 3{,}079 \quad (\sqrt{\ }\text{-tasten})

Dette stemmer med utskriften fra programmet i a), 3,0792, som er litt lavere fordi programmet bare prøver trinn på 0,001.

Det største arealet til det innskrevne rektangelet er 1639≈3,08\tfrac{16\sqrt{3}}{9} \approx 3{,}08 arealenheter, når x=233≈1,15.x = \tfrac{2\sqrt{3}}{3} \approx 1{,}15.